
Da Oslo-politiet for noen uker siden hadde en rask opptelling av rumenske tiggere i Oslo, talte de 187 forskjellige tiggere rundt Karl Johans gate på snaue tre timer.
Politiet fikk identiteten til 69 av disse, hvorav 68 var registrert for straffbare forhold.
Flest rumenere
- De aller fleste er rumenere. Vi ser få andre grupperinger, sier visepolitimester i Oslo, Roger Andresen, til Dagsavisen.
Men rumenske tiggere på nær hvert eneste gatehjørne, er dårlig butikk. Det er langt mellom giverne, og kronestykkene er få. Folk liker ikke å gi penger til tiggerne.
- Når «levebrødet» ikke gir nok å leve for, må de ty til andre midler. Og da kan det bli kriminalitet, sier Andresen.
- Denne våren topper rumenere statistikken over pågrepne utenlandske borgere i Oslo. Det har aldri skjedd før. Og vi ser at de stadig tar i bruk grovere måter for å skaffe seg penger på ulovlig vis. Særlig er eldre og uføre utsatt. I det siste har vi også sett at de opererer på utesteder i helgene, sier Andresen.
Det eneste positive er at barn er totalt fraværende i tigger-Oslo.
- Det er noe vi har slått hardt ned på. Så dette er ikke lenger noe problem i Oslo, sier Andresen.
Visepolitimesteren tror ikke at den stadige økningen av rumenske tiggere er organisert.
- Det vi ser er ofte storfamilier, og at det er det eneste nettverket. At det er bakmenn som håver inn har vi ikke noe grunnlag for å tro, noe som også er tilfellet i andre land, sier visepolitimesteren.
- Eksakt hvor mange tiggere som er i byen er vanskelig å få en full oversikt over. Men det er en stadig økning. Både av nye og folk som kommer tilbake, sier Andresen.
Et grovt overslag sier at det er rundt 1.500 bostedsløse rumenere i Oslo.
Tilgrising
Det største problemet med så mange som ikke har et sted å bo, er at de slår seg ned i parker og boligområder.
- Vi får så mange fortvilede henvendelser fra publikum som opplever dette i sitt nærområde. Gater og parker blir tilgriset og forsøplet og ser ut som offentlige toaletter. Folk tør ikke sende barna ut, sier Andresen, og nevner områder som rundt Botanisk Hage på Tøyen, Sofienberg og Grønland som spesielt utsatte områder.
Så sent som i forrige uke hadde politiet en aksjon ved Vaterland bru, hvor rumenere ble bortvist. Dagen etter var de tilbake.
Andresen mener at det må komme et forbud mot tigging.
- Det kan virker som et paradoks at vi skal bruke ressurser på noe politikerne har bestemt skal være lovlig, sier han.
- Vi har foreslått å gjeninnføre tiggeforbundet. Det vil bidra til å redusere tilstrømningen av utenlandske tiggere, sier han.
Sekretær i «Folk er Folk», Bjønnulv Evenrud, som taler romfolkets sak, er ikke enig i politiets handlinger.
- Vi har sett mange grunnløse pågripelser. Og de blir ofte tvunget til å skrive under på forelegg de ikke aner hva dreier seg om. Det finnes noen småkriminelle, men derfra å trakassere en hel gruppe blir feil, sier Evenrud til Dagsavisen.
- Disse menneskene blir assosiert med møkk, akkurat som jødene ble assosiert med rotter. Det bruker politiet som begrunnelse for å jage dem. Hvorfor ikke bare sette opp et toalett? Det er ikke vanskeligere enn det, sier han.
Romfolket i hovedstaden sier de føler seg trakassert og jaget av politiet. I går slo flere hundre personer leir ved Sofienberg kirke i Oslo. Flere titall biler med rumenske og bulgarske kjennetegn sto parkert ved Sofienberg kirke i går ettermiddag, og på plassen utenfor kirken var det slått opp en rekke telt. Mange hadde også hentet byggematerialer for å slå opp leir. Ifølge talsmann for romfolket, Nicola Kaldaruru, skyldes beleiringen langvarig trakassering fra politiet. Han sier politiet jager romfolket fra sted til sted. - Politiet skjønner ikke hvorfor rumenerne kommer hit. Politiet stresser dem og gjør dem redde. Mange er redde, sier han til NTB. Ifølge TV 2 er det kommet rundt 2.000 fra romfolket til hovedstaden i sommer. Politiet har aksjonert mot gruppen flere ganger. Kaldaruru mener romfolket blir stigmatisert. - Ikke alle er kriminelle. Mange leter etter jobb. Mange har også barn hjemme i Romania, men de har ikke mulighet til å bo der, sier Kaldaruru.

Pentru prima dată, românii stabiliți în alte state pot viziona un film românesc în FullHD, simultan cu lansarea în cinematografele din România, pe www.webkino.ro
Momentul marchează
...mai mult | les saken
Comentarii (scrie un comentariu):